Oddbjørn Tomter har gått bort

Oddbjørn Tomter har gått bort
Oddbjørn Tomter
Foto: Stein Florhaug

Oddbjørn Tomter døde den 18.6. etter en tids sjukdom. Han var en kjent person i Vang som var aktiv på mange felter i bygdas liv og virke. Av yrke var Oddbjørn lærer. Hans arbeidssted var Lunden skole hvor han
var ansatt først som lærer og senere rektor. Som ung ble han en aktiv lokalpolitiker. Han satt i mange år i Vang, og senere Hamar kommunestyre. I kommunestyrene representerte han først SF/SV og senere Arbeiderpartiet.

For oss i historielaget var Oddbjørn spesielt viktig i arbeidet med å få utgitt bygdebøkene for Vang. Det var han som i sin tid fremmet forslag om at kommunen skulle sette i gang arbeidet med bygdebøkene. Dette førte til at historikeren Odd Stensrud ble ansatt som bygdebokforfatter på heltid. For Oddbjørn Tomter var det viktig at alle skulle med; gardbrukere, husmenn, håndverkere osv. Ikke bare gardbrukeren og hans nærmeste familie, slik det ofte har vært i landets bygdebøker. Denne intensjonen har forfatterne av bygdebøkene fulgt opp på en god måte. Takket være de rammene som Oddbjørn fikk lagt i sitt forslag, har da også våre bygdebøker mottatt stor anerkjennelse fra mange kanter av landet.

Oddbjørn Tomter var en positiv og aktiv person som vil bli djupt savnet.
Vi lyser fred over Oddbjørns minne.

Vang historielag
Steinar Sætervadet
leder

LITT HISTORIKK OM GÅSBU m.m. av Trond Pedersen

LITT HISTORIKK OM GÅSBU m.m. av Trond Pedersen

Navnet.

Setringen i Norge begynte med Svartedauen, ca. 1350. Årsaken til dette var nok todelt, komme seg bort fra pesten og å få tilgang til mer beite. Forklaringen på navnet Gåsbusætra er som følger: seterløkka lengst nord, Nyhusløkka inneholdt flere putter og tjern som nå er gjengrodd. Gåsa «melomlandet» nok på disse tjernene under trekket. Seterområdet fikk derfor navnet Gåsbusætra. Da det ble etableringer på det som nå er Gåsbu, var det naturlig å ta første leddet i seternavnet, som allerede lå der til navn.

Veger.

Vokterbolig Gåsbu
Foto: Løberg, Oscar / Domkirkeodden

Første Fjellvegen i denne delen av bygda og allmenningen var Breivegen. Dette var en slepeveg som ble brukt til å frakte hjem setermat, høy fra seterløkkene og ved. Denne vegen ble brukt mest om vinteren. Den gikk langt øst for Gåsbu. Den kommer fra det vi i dag kan kalle Heggvingrenda, forbi Tømmerholen, Skomakerbakken, Kolbuholen og inn i allmenningen. Den kommer over enden av Bergsetvegen, videre forbi enden av Rødsætervolvegen, over øst på Furuhola, Stormyra og oppover mot Kollmyrkampen.

Etter som utviklingen gikk ble det behov for en veg som kunne kjøres med hest/okse og vogn. Da kom Brumundvegen som starter ved brua inn til Rødsætervolden, går lans jodene opp til toppen ved hyttene, og fortsetter på østsida av Østeråa, øst for Lageråkvisla, øst for Appelsinhaugen. Brumundvegen og Breivegen har stedvis samme trasse. Det var også en pilegrimsled som fulgte Breivegen til Kolbuholen, her tok den en mer vestlig retning på østsiden av elva opp til der Bergset Sag ligger i dag. Den fortsatte så videre mot Burilberget/Fredriksberget/Berget, så videre ti der Brumundvegen starter. Fra her fulgte den Brumundvegen.

Hotellet Gåsbu
Foto: Løberg, Oscar / Domkirkeodden

I 1890 ble det bygget veg fra innkjøringa til Rødsætervolden og opp til Gåsbu. Den kom opp ved nedre parkeringsbu. Opprinnelig gikk det som i dag heter Gåsbuvegen bare til Ormsæter. I 1890 ble det bygget veg videre til litt opp i gamle vegen til Ormsætermyra, gikk så østover mot der skistadionen ligger i dag. Krysset over stadion forran kafeteriaen, rett forbi dagens sekreteriatbygg, gjennom kafeteriaen på Gåsbu og mot Gammelhotellet.

I 1938 ble dagens veg fra Ormsæter bygget. Riktig navn på dagens «Gåsbuveg» burde derfor ha vært Ormsætervegen. Vegen fra Øståsbutikken og opp til Gåsbu er den opprinnelige Gåsbuvegen.

I 1890 ble Gamlevegen, som nedentil heter Lageråkvislvegen påbegynt. Dette var en veg som ble bygget og vedlikeholdt av setereiere innover i allmenningen. Uten innkreving av billettpenger ble dette etter hvert ingen «gullgrue». I 1928 tok allmenningen over vegen for gjelda i Vang Sparebank, kr 4000.

Dagens Fjellveg ble påbegynt i 1913, og bygget i etapper. Var i 1914 kommet fram til der St.Olav ligger i dag.

Bygninger.

Gåsbu
Foto: Ola Aas

Gammelhotellet ble bygget i 1890. nordre delen er påbygget senere. Eneste vedlikeholdet som er gjort er maling, senest i 2001. Her bodde portneren. Den krevde inn bompenger, drev litt kafeteriavirksomhet og leide ut til noe overnatting. Norsk Folkehjelp Vang holdt til her om vinteren i mange år. Nå er det lagerplass. Da allmenningen flyttet administrasjonen til Løten høsten 2007 ble det plassert en del arkiver her. Dette var arkiver av uerstattelig historisk verdi. Dette er nok i dag mer eller mindre ødelagt av mus, rotte og fukt.

I 1926 ble det bygget ny vokterbolig nærmere den nye Fjellvegen. Denne ble revet i 1998, og erstattet av dagens vokterbolig.

I 1985 ble kafeteriaen bygget, og offisielt åpnet i januar 1986. Dette bygget har siden 2012 vært i privat eie.

Vang 17.06.15.

Trond Pedersen

God sommer

God sommer

Vang historielag ønsker alle en riktig god sommer!

 

Hva med å ta turen opp til Brumunkampen på en solskinnsdag i sommer? Der kan du finne et av de opplysningskiltene som er satt opp.

Les mere om Brumund Skogbrannvaktstasjon her.

Se også våre andre opplysningsskilter her.

 

 

På bildet ser vi skogbrannvakt Julius Lotten og hans sønn Alfred  i begynnelsen i 1930-åra

 

BRUMUNDKAMPEN
Foto: Løberg, Oscar / Domkirkeodden http://digitaltmuseum.no/011012916461/?query=BRUMUNDKAMPEN&pos=8&count=28