Nybrua

Nybrua

Nybrua ved Hjellum ligger på den gamle kongevegen Oslo – Trondheim.
NybruaVed Kløfta tok gamlevegen en nordlig retning og inngår nå i fylkesveg
D-117 over Nybrua fram til Hjellum vegkryss.

Den gamle vegen mot Elverum og Trysil / Østerdalen tok av til høgre
ved Hjellum vegkryss, nåværende fylkesveg D-116. Til venstre i krysset
inngår kongevegen i fylkesveg D-116 og riksveg 25 forbi Vang kirke, og videre bortover Sælidvegen.

Nybrua-2
Kartet er lånt fra boka: «Gamle veger og bruer i Hedmark fylke» 1982. Statens vegvesen

1772: Navnet Nybrua for brua over Svartelva ved Hjellum er benyttet på
kart av 1772: «Cituasjons Cart over Den fordum navnkundige,
men i det 16. Seculæ aldeles ruinerede og opbrendte HAMMER-BY».

Les mer om veger i Vang i Minner ifrå Vang 1994, s.76 og 2002, s.11.

Hedmark vegkontor har litteratur om veger og bruer i Hedmark.

Kulturminneområdet Skattum

Kulturminneområdet Skattum

Vang historielag har satt opp opplysningsskilt ved Lovisenberg skole, med informasjon om kulturminneområdet ved Skattum.

SkattumfeltetI feltet som er vist på kartet til venstre ovenfor er det registrert 33 gravrøyser og rydningsrøyser. Gravrøysene er fra jernalder, mens rydningsrøysene kan være både fra jernalder og middelalder.

Rydningsrøyser er sten som er lagt i røyser ved åkerrydding. Noen av røysene er mer forseggjort og en antar at det er gravrøyser. Mest sannsynlig er gravrøysene fra eldre jernalder(500 f.kr. – 550 e.kr.)

Vanlig gravskikk på den tiden var branngraver, dvs at den døde ble kremert. Det er ikke uvanlig at graver og rydningsrøyser finnes innen samme kulturminneområde. Det vanligste er at gravene ligger på den høyeste delen av et hellende terreng og rydningsrøysene lavere på åkerflatene.

Åkre som ble anlagt i helling synes ofte idag som begynnelse øverst i helling(åkerhakk) og avsluttes som åkerrein(ofte med steinrøys). Inne på selve åkeren ligger ofte selve åkerrøysene på åkerflatene i tillegg til åkerreina. (Se illustrasjon til høyre) Det finnes en teori om at steinrøyser ble anlagt inne på åkerflatene for å magasinere varme fra sola om dagen for å bidra til at avlinga ikke ble utsatt for nattefrost.

(Skiltet bygger på informasjon fra Hedmark fylkeskommune -kulturminneavdelingen)