Fremtidige bygdebøker

Det er arbeidet med bygdeboka siden 1970-tallet. Det arbeides med å få bind 5 ferdig, men forsatt står over 70 gårdsnr igjen. Samtidig synes det å være meget vanskelig å finansiere bygdebokforfatter på ordinære vilkår for videre arbeid etter bind 5.

Historielaget har derfor nedsatt et utvalg med representanter fra styret og bygdebokkomiteen for å se på alternativ tilnærming med digitale løsninger som kan basere seg på stor grad av frivillighet.

Utvalget ser for seg å prøve ut en digital løsning hvor en kan klikke seg inn på det enkelte gårds- og bruksnr og etter hvert finne mye av den samme informasjon som en gjør i dagens bygdebøker. Innhold må bygges opp over tid og en må regne med større forskjeller mellom de enkelte bruk enn når en har en bygdebokforfatter som samordner all informasjon. En må regne med et noe lavere ambisjonsnivå(omfang og kvalitet) enn det vi har i dagens bygdebøker. Antar også at det vil være hensiktsmessig å operere med 2 nivåer, det ene en versjon der en løpende  samler informasjon om det enkelte bruk under forhåndsbestemte overskrifter, mens det andre nivå er mer kvalitetssikret og ligner mer på dagens bygdebok.

I og med at dette gjøres digitalt har en mulighet til å tilgjengeliggjøre materiale løpende både for å få materiale ut, men også for å få tilbakemeldinger for supplering.  I og med at en her regner med en løpende supplering av materialet kan det være vanskelig å få et ferdig materiale som egner seg for trykking, men det kan en komme tilbake til. For å lykkes er en selvsagt avhengig av tilstrekkelig engasjement av frivillige.

Vi prøver nå å finne mulige dataløsninger og prøve ut dette på et par bruk for å kunne fremme et konkret forslag til løsning til årsmøtet i 2019.