Nr. 21
Industri på Vendkvern
Sted/eier: Kristian Thomassen, Vendkvern
Skiltplassering: Ved mølleruinene
Mølle:
1872 – Herman Anker på Sagatun eide Vendkvern fra 1866 – 1885. Han la ned de 3 møllene som var fra før og bygde ei ny mølle.
Fyrstikkfabrikk:
1873 – Herman Anker ville få slutt på at fyrstikkfabrikken i Jönköping i Sverige skulle dominere markedet. Han satte i gang produksjon i en bindings-verksbygning ned mot Flagstaelva. Parafinimpregnering, blanding av fyrsats, dypping og tørking foregikk i fabrikkbygningen, og likeså høvling av spon til eskene. Sammenliming av eskene ble utført rundt om i hjemmene, størstedelen som rent barnearbeid av barn helt ned i 8-års alderen. Til å begynne med ble det produsert svovelstikker. Anker utviklet sikkerhetsstikker som kunne tenne bare mot ripeflatene på eskene. Dette var de første sikkerhetsstikkene som ble produsert i Norge.
1876-77 – Fyrstikkfabrikken ble flyttet til garden Holset.
1899 – Kristian Thomassen kjøpte Vendkvern.
Ca. 1911 – Til nå hadde mølla blitt drevet av et vasshjul. Nå fikk mølla sin kraft via saga gjennom et jernhjul på utsiden av veggen.
Trøskemaskin:
1912 – I lagerhuset ovafor høvleriet var det plassert en stor trøskemaskin. Dit kunne naboer komme og få trøsket kornet sitt. Det var i drift i bare noen år.
1918 – Elektrisk strøm ble installert og mølla ble fra nå av drevet av en elektrisk motor. Kraftoverføringen til de tre par møllestenene foregikk med store støpejernshjul med utskiftbare tenner laget av senvokste bjørkeplanker. Denne kraftoverføringen ble etter ei stund skiftet ut med remskiver og akslinger med kulelagre, og da gikk kraftforbruket ned til det halve. I mølla var det også sikte som besto av en lang roterende trommel, 1m i diameter og 3m lang, oppbygd av treverk med finmasket sikteduk rundt. Mølla inneholdt også en grynbanke som banket av skallet så det ble gryn av kornet. Inne i grynbanken var det lagret en riflet slipestein, noe som gjorde at skallet ble slått av kornet. En gang i 30-årene ble grynbanken byttet ut med skallemaskin fabrikkert på Hamar Jernstøperi. Kornet ble tørket på ei panne der en loddrett aksel drev en vinge rundt, som stadig rørte om kornet. I månedene oktober – desember ble mølla drevet døgnet rundt. Under krigen ble det malt en del ulovlig.
Sag og høvleri:
1920 – Den gamle saga ble revet og ei ny satt opp. Den fikk sin drivkraft far en elektrisk motor kombinert med vannkraft far en turbin. Unggutter kappet opp honveden som ble solgt til bakere på Hamar. Materialene ble stablet i opptil 6m høge stabler. Sagbladene ble filt 3 ganger om dagen, eller mer. Før 1920 ble høvelen drevet av en dampkjel med 18m høg pipe. Men nå ble også drevet med strøm og vannkraft. Flishøvelen var regulerbar så det ble den rette tykkelsen på flisa. Flisa ble brukt til takdekke som kunne holde i 25 år. Kutterflisa falt ned i kjelleren og derfra båret ut i vedmeis. Senere ble det ei vifte som blåste kutterflisa til et lagerhus så den kom under tak.
1946 – Erling Thomassen overtok garden etter sin far.
1952 – Sagbruket ble nedlagt.
1975 – Kristian B. Thomassen overtok etter sin far Erling. Mølla ble nedlagt. Fra 1968 ble siloen og tørka bortleid til Arnkværn mølle.
1980 – Mølla brant ned.
Les mer om Vendkvern i Minner ifrå Vang