Tekst og bilder: Olav Hansen – publisert i HA 27.11.1971.
Hadde ”Saugjeter Inga” og ”Nakke Lars” som levde for sytti år siden (skrevet i 1971), opplevd forholdene på Hjellum i dag, ville de nok ha stusset litt. Den gang var stedet nesten bare skog med noen få hus og et landhandleri. Skogen tilhørte Jens Steen på Hjellum gård.
I dag er skogen hogget vekk og hele området er bebygd av gammelt og nytt. I tillegg finnes to moderne dagligvareforretninger, en elektrisk forretning og en manufakturforretning.
”Saugjeter” Inga” bodde i Sætersborg ved idrettsplassen og gjetet sau i mange herrens år. Hun pleide å gå barbeint når hun skulle til skogs etter kvist og granbar.
”Nakke Nils” var anleggsarbeider og bodde på Nordhaug som i dag er et av de eldste husene på Hjellum. Han hadde mange sønner. En av de het Hjalmar. Han var uvanlig sterk, og på Hjellum gikk han ofte rundt og tilbød folk ”juling til hvetebrødspris”. Sju for ti øre ” pleide han å si. Det fortelles at ”Nakke Lars” var litt av en skøyer. Når han var ute på anleggsarbeid, hadde han for vane å presentere seg med forskjellige navn. Som den gangen han skulle ta inn på et gjestgiveri Elverum:
– ”Go dag, vi er fire stykker: Lars Nilsen. Lars Putta, Nakke Lars og je.”
På Hjellum hadde kjøpmann Danielsen et landhandleri på denne tiden. Johan og Julie Tønseth kjøpte forretningen og litt senere startet Jens Støen landhandleri over gaten. Dermed hadde det lille stedet to forretninger. I tiden før jul hadde Karoline Kristiansen på Furulund hendene fulle med lefsebaking og da lå godlukta over stedet og varslet om at høytiden snart var inne.
I 1916 ble ”Kvarberg kafeen” åpnet på Hjellum. Den lå et stykke nedenfor jernbanen og ble drevet av Gina Kvarberg. Mannen hennes, Polmar, var møbelsnekker og hadde verksted på samme sted. En smie var det også der nede da og der drev Klavstad.
Kaffen til Gina ble populær. På den tiden var det stor tømmertrafikk over Hjellum og selvsagt stoppet de på Kvarberg for å drikke kaffe.
Polmar hadde bygd stedet noen år tidligere og rundt 1911 leide Gina og han ut rom til seks murere fra Danmark som skulle bygge en avdeling på Sanderud. De gikk i tresko fra Kvarberg til Sanderud i 30 graders kulde fortelles det.
En av sønnene til Gina er Petter Kvarberg og han bor på Hjellum i dag. Han forteller: Mor hadde så mye å gjøre og salget gikk veldig godt. Selv var jeg med i snekkerverkstedet. Jeg husker en gang det sto fullt opp
med hesteskysser utenfor kafeen. På den tiden var det mye arbeidsløshet og ungdommen på stedet hadde ikke mye å finne på. Iblant ble det skøyerstreker. De løste alle hestene og jaget dem, fikk litt av en jobb med å finne de igjen. Ungdommen på stedet kalte også kafeen for ”Nugget bar” for det var jo litt ølsalg der.
Omkring 1918 etter at første verdenskrig var slutt begynte Julie Tønseth å produsere spekepølser i et gammelt vaskeri på stedet. Hun hadde også eget hønseri. Pølsene til Julie gikk unna og hun måtte se seg om etter hjelp. De første som ble ansatt var Oline Skappel og en av sønnene til Hans Pedersen, som drev som baker for Johan og Julie. Han hette Reidar og fikk jobben med å dra kværna. Oppe i slakteriet som ble til litt senere, holdt Johan på med slakting. Ofte møtte han ha hjelp av Hans baker for å holde dyra. Og Hans hadde godt lag med dyr. Han bodde bare et stenkast fra Tønseth oppe på Norderhaug der ”Nakke Lars” tidligere hadde bodd. Butikken gikk strykende og varer ble kjørt ut med hest. Senere kjøpte Johan en T-Ford og dette var firmaets aller første bil.
Johan Tønseths gode venn var A. H. Snilsberg som hadde agenturforretning i Hamar, men leide hus hos Johan på Hjellum som han bodde i. Begge var like gamle og feiret sine fødselsdager sammen i årevis. En gang Snilsberg var på forretningsreise til Lillehammer fikk han høre at hans gode venn Johan hadde avgått med døden. Dette ble for mye for den gode Snilsberg og han falt sammen på gaten og døde. De to ble gravlagt samtidig i Vang kirke.
Firma Johan Tønseth er i dag den dominerende bedriften på Hjellum med ca. 100 ansatte og stadig er det ekspansjon. Tønseth har gitt arbeidsplasser til mange på Hjellum. Kvarbergkafeen ble nedlagt i 1936 og siden da forsøkte noen andre seg med lignende virksomhet, men uten særlig hell.
Baker og konditor Hans Pedersen har bodd på Hjellum mesteparten av sitt liv. Han er i dag (1971) 92 år og er en av de eldste på stedet. Kona er borte, men deres sju barn lever.
Et av Hjellums eldste ektepar er Anna og Karl Holmen. De har bodd nede ved jernbanen i over 40 år. Anna er 76 og Karl 79 år. – Jeg husker særlig slitet med vannet vi fraktet fra elva sier Anna. Senere frakte vi vann fra togene. Vi som bodde ved jernbanen, var heldig stilt slik og lokomotivførerne var greie. Bestandig hadde togene vann til overs og vi fikk fylle i bøtter og baljer. Ofte var det langt å frakte, men hadde men det var godt å ha til klesvasken. Hadde jeg fått betaling for hver liter jeg har fraktet fra damplokomotivene hadde jeg vært rik i dag sier Anna. Det var en stor dag da vi kunne skru opp krana på veggen heme i 1957, da vannverket var en realitet her.
Fru Helga Foss er på samme alder som Anna og de er naboer og Helga glemmer heller ikke slitet med frakting av vann fra togene. Helg var heldigere stellt enn Anna og Karl, ettersom hun bodde kloss inntil jernbanen. Mannen er borte nå, alene sitter hun igjen med minnene om en svunnen tid. Helga har bodd på Hjellum siden 1923 og frem til i dag.
Svartelva og Åkersvika har i alle år vært utfartssted for folk på Hjellum. Der fisket de og koste seg. Særlig om våren var det mange som fanget gjedde i garn.
Det begynner å bli lettere å bo på Hjellum nå og folk er positivt innstilt over det som skjer. En velkommen tilvekst var for tre år siden da bussforbindelse med Hamar ble en realitet. Vegene er godt utbedret, likeledes telefonforbindelsen. Gatelys fra Hjellumkrysset og ned til Svartelva er også ting folk setter pris på. I Skattumshagan er NKL i ferd med å etablere seg og det ventes en regulering for hele området med det første.
En av de som er villig til å satse hele sin fremtid på stedet er 32 åringen Asbjørn Rønning fra Kvikne i Nord Østerdalen. Nylig overtok han Tollans nye dagligvareforretning på Hjellum og etter den korte tiden han har vært der, kan han ikke annet å like seg.
Jeg forsøker å skape et senter her på Hjellum, forretningen vil jeg utvide med det første og en kiosk er også på tapetet snart. Men stedet trenger også bank og nytt posthus og jeg vil være med å virkeliggjøre disse ting sier han. Rønning har til tross for sin unge alder, 12 års erfaring i forretningsbransjen.
Når en snakker med de eldre på Hjellum i dag, har samtalen lett for å komme inn på livet for 50 år siden. Da hadde de et samlingssted ved Kvarbergkafeen. Etter at den ble nedlagt, har de savnet stedet. Men en spennende tid ligger foran befolkningen der og kanskje det er noen som er villig til å drive et slikt sted som Gina drev.