Rapport fra kulturkvelden 2016

2016-11-06-historielaget-hoyvang-002
Foto: Bjørn Eriksen
2016-11-06-historielaget-hoyvang-004
Foto: Bjørn Eriksen

Med et spennende program og fullsatt sal var rammen rundt kulturkvelden 2016 helt perfekt. Først ute var 6. klasse på Lunden skole med en lærerik presentasjon av ”arkeologi” prosjektet som er gjennomført på husmannsplassen Holmen i samarbeid med historielaget denne høsten. Vi fikk høre om et godt opplegg elevene ga oss et godt bilde av hva prosjektet gikk ut på og hvordan elever, lærer og representanter fra historielaget opplevde dette flotte samarbeidet. I tillegg var elevene veldig godt fornøyd med å kunne samarbeide med en ”ordentlig” arkeolog. Som kunne fortelle de om hvordan arbeidet skulle gjøres og ikke minst hvordan funnene skulle dokumenteres.
Elevene fortalte om de funnene de hadde gjort ved boplassen og som en av elvene sa, ”det var mye spiker”. En annen elev sa at ”vi fikk da overbevist historielaget om at det hadde vært hest på Holmen da vi fant hestebisselet der”. I tillegg til selve utgravingen lagde elevene sin egen mat på bål. De deltok på ekskursjoner som natursti, besøk til Russergropa (Der Sovjetiske krigsfanger som hadde rømt fra en fangetransport ved Tangen, oppholdt seg i en periode under siste krig) og en tur til Løvbergsmoen som er en tidligere boplass som ble ryddet på 1700 tallet. Renhold av graveredskaper og kjøkkenutstyr var også en viktig oppgave. Det var også en gruppe elever som var journalister som skulle dokumentere med bilder og tekst det som de opplevde i prosjektet.
Elever, lærere og historielaget er veldig fornøyd med dette samarbeidet. Dette har vært en lærerik periode for alle parter. og prosjektet med utgraving vil fortsette også neste år. Planleggingen er allerede kommet i gang for videreføring av prosjektet neste år.
Etter en kaffepause og en god prat, var det årbokkomiteen sin tur til å presentere Minner ifrå Vang 2016.

Årets utgave av Minner ifrå Vang har 187 sider og 21 artikler skrevet av 19 bidragsytere.

2016-11-06-historielaget-hoyvang-008
Foto: Bjørn Eriksen

Årets utgave starter med Tor Karseth skriver om Ridabu skole som er 60 år i år og skoletiden hans der, krydret med tekstene til Tor i flere sanger om skolen som gir oss et godt innblikk i det å være elev på Ridabu skole.
Ole Jacob Tomter skriver i sin artikkel om ”Mopeden” sin som ble kjøpt for konfirmasjonspengene hos Odd M. Ødegård, en Corvett tempolett de Luxe med kvite scooterskjold og fotbrett sto klar i butikken tidlig i mars. Ved å lese artikkelen kan man oppleve hvordan en nybakt 16 åring opplevde det å kunne bevege seg fritt på sin nye kjøredoning.
Helge Karset skriver i sin artikkel om da ”Strømmen kom til Vangsbygda” som gir oss en god innsikt i de utfordringer dette var for dette var for de som skulle få til dette, frem til strømmen var en realitet fra 19. september 1914.
”Lageråvegen” er en artikkel fra Odd Lindstad som gir god informasjon om saksgangen, planlegging og bygging av veiforbindelsene i øståsen frem til slik det er i dag.
Anne Marit Rem har ført i pennen Aud (Urstad) Berge sine barndomsminner fra sin oppvekst i Vang . Oppveksten på småbruket Sagbroen beskriver hun som et eldorado for barn å vokse opp i. Vi kan lese om hva et barn født i 1942 opplevde med aktiviteter som ikke er så vanlig for barn som vokser opp i dag.
Arnulf Sandvoll forteller om da broren ble etterlyst da han ikke kom hjem fra en motorsykkeltur. En fornøyelig historie som nok gir et bilde av som alle foreldre helt sikkert har opplevd med sine ungdommer.
”Mitt liv” Margit Svennson født Mangerud er skrevet av Sven-Åge Svensson. Artikkelen baserer seg på en renskrevet artikkel med en del løse notater. Margit ble født på Bjørtomten i 1913 og artikkelen gir oss en fortelling om forholdene i en oppvekst ien søskenflokk med 10 barn, der faren dør når hun er bare 6 år.
Stein Florhaug sin artikkel fra bokverket kan vi lese om sognepresten Peder Dohn sine svar på 43 spørsmål fra Danske Kanseli. Spennende lesning fra denne tiden.
Ole Peder Kjeldstadli skriver i sin artikkel om ”Brennevinsbrenning i Vang og lasskjøring til Røros” med de edle produktene. Et sitat fra Abraham Pihl med hans begrunnelse for at forbudet mot brenning av sprit måtte oppheves:
Brændevinet er aldeles umistelig for Lækelse og Vederqvegelse, ja, ja når sant skal sies er det ikke for mye å påstå at riktig Brug derav ingensteds er forent med mer sann Nytte og Nødvendighet enn hos den Norske Bonde”.
I artikkelen ”Nilsrudsmia” forteller datteren Ragnhild Heggeriset om faren Olaf Nilsrud. Olaf Nilsrud hadde ingen utdanning utover folkeskolen, men med sin tekniske begavelse og det han selv hadde lært var gründeren som skapte et industrieventyr i Vang.
Terje Johansen forteller i sin artikkel ”Østafor Tåssjukrysset” en fornøyelig historie om oppveksten i betelbyen i 1950 åra. Flere navn ble brukt på stedet: Vangligrenda, Paradisroa og Betelbyen. En meget leseverdig artikkel som gir minner om en tid som egentlig ikke er så lenge siden.
Gerd Olsen Tomter sin faste spalte med utklipp fra ”Stikka” på hva som skjedde i Vang for 100 år siden er alltid et velkomment bidrag i årboka.
I artikkelen ”Ingebergbakken skole og området rundt” av Trond Pedersen kan leseren få innsyn i historien til skolen og befolkningen som bodde rundt skolen.
Stein Florhaug sin andre artikkel forteller om en drukningsulykke i Vang der Karl Hansen som bodde på Broberg druknet i Flagstadelva 18.07.1914.
Øivind Myhre´s artikkel ”Sløydlærer´n” gir oss innsikt i opplevelsen av å ha Ragnvald Nyhus som sin sløydlærer.
I artikkelen ”Min farmor, Marthe Wangen gjør innkjøp 1929/1930” så tar Magnhild O. Wangen Sivertsen utgangspunkt i det å ”handle på bok” og vi får en gjennomgang av farmorens forbruk av varer i starten av de harde tredve åra.
Helge Karset har med utgangspunkt i en handlenota fra 1927 hos Johan Tønseth på Hjellum beskrevet daværende priser sammenlignet med årets priser.
”Solvang – fra husmannsgrend til villaby” gir Steinar Sætervadet oss en god beskrivelse denne utviklingen for dette området og en omfattende beretning om livsforholdene for de som bodde i dette området i denne tiden.
Per Øivind Sandberg´s artikkel ”Stemmeberettigede i Vang ved kommunevalget i 1904”, viser at det var 79 kvinner og 95 menn som hadde stemmerett. Av de 79 kvinnene var de 69 som hadde stemmerett pga. økonomisk felleskap med sine ektefeller. Mens 10 kvinner har stemmerett i kraft av sin egen inntekt på 400 kroner eller mer.
Inger Benningstad Narmo skriver om årets sykkeltur i artikkelen ”På eventyr fra Ingeberg”.
Årets utgave avsluttes med et dikt ”Tørhalan” av Harald Wold.

Årbokkomiteen takket alle bidragsyterne for artikkelen som de har bidratt til årets ”Minner ifrå Vang”. Samtidig oppfordret de enda flere til å komme med artikler til fremtidige årbøker eller tips om personer som kan ha spennende historier å bidra med. Så ta gjerne kontakt med årbokkomiteen