Vang historielag har satt opp opplysningsskilt ved Lovisenberg skole, med informasjon om kulturminneområdet ved Skattum.
I feltet som er vist på kartet til venstre ovenfor er det registrert 33 gravrøyser og rydningsrøyser. Gravrøysene er fra jernalder, mens rydningsrøysene kan være både fra jernalder og middelalder.
Rydningsrøyser er sten som er lagt i røyser ved åkerrydding. Noen av røysene er mer forseggjort og en antar at det er gravrøyser. Mest sannsynlig er gravrøysene fra eldre jernalder(500 f.kr. – 550 e.kr.)
Vanlig gravskikk på den tiden var branngraver, dvs at den døde ble kremert. Det er ikke uvanlig at graver og rydningsrøyser finnes innen samme kulturminneområde. Det vanligste er at gravene ligger på den høyeste delen av et hellende terreng og rydningsrøysene lavere på åkerflatene.
Åkre som ble anlagt i helling synes ofte idag som begynnelse øverst i helling(åkerhakk) og avsluttes som åkerrein(ofte med steinrøys). Inne på selve åkeren ligger ofte selve åkerrøysene på åkerflatene i tillegg til åkerreina. (Se illustrasjon til høyre) Det finnes en teori om at steinrøyser ble anlagt inne på åkerflatene for å magasinere varme fra sola om dagen for å bidra til at avlinga ikke ble utsatt for nattefrost.
(Skiltet bygger på informasjon fra Hedmark fylkeskommune -kulturminneavdelingen)