Vangsboka 5 – og hvordan den blir til.

Om noen dager starter Ole Jacob arbeidet med Stor Oppsal – siste gården som skal omtales i denne boka.

Målet er at boka skal være klar for salg i siste halvdel av september 2020.

 

 

 

 

Ole Jacob og Gerd

 

Dette er de viktigste hjelperne for Ole Jacob:

Avdøde Odd Stensrudss arkiver og innsamlinger, Asbjørn Røsbak, kona Gerd, Inger Johanne Kristoffersen, Inger Martinsen og andre på Statsarkivet, dattera Gunnhild og Bygdebokkomiteen (som har bestått av Oddvar Dufseth, Odd Lindstad, Steinar Sætervadet, Vigdis Stensby og Bjørn M. Eriksen.) Bjørn Eriksen har vært med i arbeidet som kjentmann i området, samtalepartner og har samlet inn en del opplysninger for Ole Jacob.

Historielaget kjøpte, før oppstart på bind 4, dataprogrammet, Busetnadsoge fra Snøhetta forlag. Her er lagt inn opplysninger fra kirkebøker i Vang fra 1687 til 1917, dåp, vielse og dødsfall og folketellingene fra 1801, 1865, 1891 og 1900. Disse opplysningene er først skrevet av fra digitalarkivet og lagt på regneark av Asbjørn Røsbak og andre medhjelpere, før de er lagt over fra regnearket til BSS.

Asbjørn møter opp hos Ole Jacob så åsi hver mandag kveld. Han bruker BSS til å bygge opp alle familiene som skal med i boka

Ole Jacob henter ut opplysningene i BSS og registrerer alle navnene inn på et word dokument som, etter mye arbeid, ender opp som et ferdig manus. Ole Jacob har et kartotek med 170.000 notatlapper fra Odd Stensruds tid som bygdebokforfatter. Her finnes en rekke notater (fra 1-12 notater pr person) og her er avmerket med rød skrift hvilken gård hver person skal få sin omtale på.

Ole Jacob setter opp ei liste med aktuelle navn og Gerd plukker fram de aktuelle lappene fra kartoteket og setter de tilbake etter bruk. Dette er en jobb med stor nøyaktighet for ikke å få rot i de 170.000 lappene.

Til stadighet dukker det opp navn på personer der vi mangler opplysninger.

Inger Johanne Kristoffersen får ofte oppdraget med å finne ut av dette, dersom personene ikke bor i Vang.Hun tar seg også av arbeidet med personer som har utvandret.

De dokumentene som Ole Jacob (eller Asbjørn) har vanskeligheter med å lese, sendes til Inger Martinsen på Statsarkivet for avskrift.

Odd Stensrud laget i sin tid gardsmapper for alle eiendommene i Vang. I gårdsmappene finner en:

Lapper med notater fra 1600 tallet med en rekke forskjellige skrivemåter på gården, navn på brukere og skatten de har betalt.

Kopi av gamle rettsprotokoller, fattigprotokoller, auksjoner og løse lapper med forskjellige opplysninger.

Gamle branntakster fra 1840 tallet og utover. Branntakstene gir god beskrivelse av husene på gården.

Så er det de «lange listene» som er laget av Odd Stensrud. Her er laget en systematisk oversikt fra skattelister, for perioden fra 1816 til ca 1882. Her vises navn på brukere, koner, barn, tjenere, arbeidere, innerster. husmenn og andre beboere, for hvert enkelt år. Her er også tilleggsinformasjon som f.eks. Fattig, ikke god, et barn, to barn og noen navn på bosteder.

Kopi fra gamle pantebøker fra 1700 tallet og senere opplysninger om odelssaker som Asbjørn skriver av.

Det er startet forsøk på å skrive Vanghistorien tidligere. Th. Bleken-Nilsen på 1930 tallet, og Sevald Skaaret og Kristian Borud fra ca 1970 tallet. Stort sett med de samme opplysningene, men nyttige. Det finnes også besvarte spørreskjemaer fra denne tiden.

Det hentes informasjon fra faghistorikere som Oluf Rygh, Andreas Holmsen og Lars Pilø.

Det søkes mye i Digitalarkivet. 100 og 80 års sperregrenser skaper litt utfordringer..

HA arkivet brukes også.

I Vangsboka 1,2,3 og 4 er det en rekke henvisninger til gårdene i bok 5. Disse bøkene er gjennomlest og alle henvisninger til gårdene i bok 5 er registrert.

Omtrent alle grunneiere blir kontaktet. For eldre steder blir det gjort enkle eller større intervjuer. Alle skal med, helt fram til utgivelse

Når Ole Jacob starter arbeidetpå en ny gård, starter han alltid med å finne brukerfamiliene på det som er hovedgården. Først skriver han av fra BSS. Etter dette søker han gjennom alle tilgjengelige opplysninger om personene og registrer det som han mener er aktuelt stoff å ha med.

Når brukerrekken på gården er klar, starter arbeidet med gårdens historie. Her henter han stoff fra alt tilgjengelig materiell.

Etter at hovedgården er ferdig må han gjennom samme prosess for:

eiene, husmannsplasser, utskilte bruk og utskilte andre eiendommer.

Kart skal lages, likeså oversikter over så-mengder, dyrehold og beboere.

Lunden skole er utskilt fra Stor Oppsal. I tillegg til brukere og beboere på Lunden, er det også registrert et grunnlag for å kunne trykke en klassevis oversikt over skoleelevene fra år 1900 til år 1982.

Ole Jacob og Gerd gjør en løpendekvalitets-kontroll på innholdet.

Bygdebokkomiteen får hele manuset til gjennomlesning og bemerkninger.

Dattera til Ole Jacob, Gunnhild, språkvasker manuset

Det blir gjort forsøk på å legge inn bilder etter hvert som teksten skrives, men noe må legges inn til slutt.

Innsamling av bilder blir som regel gjort i tilknytning til arbeidet for hver enkelt gård. Bildene blir levert til museets fotoavdeling for avfotografering. Det hentes også bilder fra museets foto arkiv.

Til slutt skal alt klargjøres for trykking. Dette er, som tidligere, etsamarbeid med Torleif Sverdrup.

 

Odelsøksmål

 

 

 

 

 

 

 

Branntakst

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1600 talls innfo

Omtale fra tidligere registreringer

Odd Stensruds “lange lister” 1816-1882

Skjøte

Et av 170.000 omtalested med rødt

 

 

 

 

 

 

 

2 av 170.000 lapper

Her blir teksten krevende, men ikke for Inger på Statsarkivet